ISBN Norge
ISBN står for «International Standard Book Number» og er et internasjonalt system for identifisering av bøker. Nummeret er en tallkombinasjon som gjør det mulig å identifisere enhver bok, og er svært nyttig både for bibliotek og bokhandlere.
Søk om ISBN
I ISBN-systemet har hver boktittel en egen unik ISBN-kode for hver variasjon, format eller utgave av boken. ISBN er frivillig, men distributører og bokhandlere vil som regel kreve at en publikasjon har ISBN. En publikasjon som ikke utgis med salg for øye, kan også ha ISBN. ISBN danner grunnlaget for merking av bøker med GTIN/EAN-strekkoder.
I 1967 ble det utviklet et standardnummersystem for identifikasjon av bøker (SBN) i England. Systemet viste seg å være så anvendelig at det i 1969 utviklet seg til å bli et internasjonalt system (ISBN), og i dag brukes det i mer enn 150 land. Systemet ble tatt i bruk i Norge i 1971. Det finnes et ISBN-kontor i hvert land som administrerer systemet.
ISBN brukes til monografiske publikasjoner uavhengig av fysisk format, det vil si at både trykte bøker, lydbøker, visse typer DVD-er, e-bøker og internettpublikasjoner kan få ISBN. Det kan også brukes til artikler og deler av bøker eller tidsskrifter som blir gjort separat tilgjengelig.
Et ISBN-nummer kan bare brukes én gang og utgjør en identifikasjon for én bestemt utgave av en bok.
Eksempler på publikasjoner som kan få ISBN, er
- trykte bøker og småskrifter
- lydbøker (f.eks. CD, digikort, mp3-utgivelser)
- kart
- kapitler av bøker eller særtrykk av tidsskrifter som er til salgs separat
- dokumenter i blindeskrift (Braille)
- dokumenter i mikroform (f.eks. mikrofilmer)
- elektroniske publikasjoner (f.eks. på internett, e-bøker, CD-ROM-er eller DVD-er)
- undervisnings- og instruksjonsfilmer
- programvare til undervisnings- eller instruksjonsformål
Forskjellige produktformer av en publikasjon (f.eks. innbundet bok, heftet bok, blindeskrift, lydbok, digital publikasjon) krever separate ISBN. Når digitale publikasjoner gjøres tilgjengelig i flere ulike format (f.eks. PDF, Word, HTML eller ePub), skal hvert format tildeles et eget ISBN. Dette er i tråd med det internasjonale ISBN-kontorets anbefaling.
En publikasjon som er forandret, for eksempel ved oversettelse til et annet språk, nytt innhold, nytt format, innordning i ny serie eller utgivelse på nytt forlag, skal ha et nytt ISBN.
Når det gjelder ISBN til elektroniske reproduksjoner eller digitaliserte versjoner av tidligere utgitte trykte dokumenter, anbefaler vi:
- Reproduksjoner som er laget av biblioteker, bør ikke gis ISBN.
- Reproduksjoner som er ment for salg, bør ha ISBN.
- tidsbegrenset materiale som almanakker, kalendere, reklame o.l.
- bøker beregnet til utfylling, f.eks. skrivehefter, malebøker, regnskapsbøker
- periodika (tidsskrifter, serier, aviser)
- notetrykk (musikktrykk)
- kunsttrykk og kunstmapper uten tittelblad og tekst
- programmer (for teaterforestillinger, musikkframføringer o.l.)
- innspilt musikk
- spillefilmer
- forelesninger og læremateriell i manuskript o.l.
- spill
- plakater, postkort, gratulasjonskort
- skjema, blanketter
- nettsider
- podcast
- publikasjoner som oppdateres kontinuerlig (trykte og elektroniske)
- elektroniske publikasjoner som bare inneholder innholdsoversikter eller utdrag av trykt utgave
Tidsskrifter og serier tildeles ISSN (International Standard Serial Number). Årbøker, monografier i serier osv. kan likevel tildeles et ISBN for hvert bind i serien, i tillegg til seriens ISSN.
Notetrykk (musikktrykk) tildeles ISMN (International Standard Music Number).
Sangbøker og andre bøker med noter der teksten er mer vesentlig enn notene, kan få ISBN i tillegg til ISMN.
Firmaer, institusjoner, foreninger eller privatpersoner som har adresse i Norge, og som utgir publikasjoner, kan delta i ISBN-systemet. Det spiller ingen rolle om publikasjonene utgis med salg for øye eller ikke. Det er ikke noe krav om at forlaget skal være offisielt registrert i Brønnøysundregistrene eller lignende.
Å ha ISBN er frivillig, men hvis en bok skal selges gjennom bokhandel, vil som regel bokhandelen kreve at den har ISBN. Distributørene vil også kreve ISBN.
Bokhandlerne bruker et nettbasert søke-/bestillingssystem (Mentor) som drives av Bokbasen AS. Det er ingen kobling mellom ISBN-registreringen hos Nasjonalbiblioteket og Bokbasen, og utgiver må selv kontakte Bokbasen for å bli registrert hos dem. Bokbasen er en kommersiell tjeneste.
ISBN gir ingen beskyttelse av forlagsnavn. Hvis man vil beskytte et forlagsnavn, må man registrere det i Brønnøysundregisteret.
For å få ISBN må man sende en søknad, og dette er det vanligvis forlaget/utgiveren som gjør. Det er gratis å få tildelt ISBN.
Søk om ISBN her:
- Ny utgiver: registreringsskjema for nye utgivere/forleggere.
- Ny tittel: skjema for utgivere som allerede er tildelt forlagsnummer.
I ISBN-forlagsregisteret kan du finne ut om forlaget/utgiveren er registrert fra før, eller om et forlagsnavn er brukt tidligere.
Antall tittelnumre et forlag tildeles, er avhengig av forventet bokproduksjon. Forlag som blir tildelt 100 numre eller mer, skal selv holde rede på nummerserien. Forlag med 10 nummer i ISBN-serien får tildelt hvert enkelt nummer fra ISBN Norge. Enkeltpersoner eller organisasjoner som bare skal utgi én enkelt publikasjon, kan få tildelt ett enkeltnummer.
ISBN Norge må få beskjed om adresseendringer og hvis forlaget blir lagt ned.
Kontakt mellom forlag og ISBN Norge
Utgivere som har fått en nummerserie på 10 ISBN, må ta kontakt med ISBN Norge i forbindelse med hver ny utgivelse. Utgivere som bruker ISBN på rapporter og andre monografiske dokumenter som legges ut på Internett, enten alene eller i tillegg til en trykt utgave, bør gi beskjed til ISBN Norge om slike utgivelser. På denne måten vil Nasjonalbiblioteket kunne fange opp og lettere registrere disse.
ISBN skal trykkes på tittelbladets bakside eller nederst på tittelsiden. Om mulig skal det også trykkes utvendig på baksiden av omslaget/permen.
I elektroniske dokumenter må ISBN settes opp på et godt synlig sted langt fram i dokumentet.
Et dokument som publiseres både som trykt dokument og i ett eller flere ulike elektroniske formater med tilhørende ulike ISBN, bør ha satt opp alle ISBN-ene på en godt synlig plass i alle formattypene, for eksempel slik:
ISBN 978-82 (trykt)
ISBN 978-82 (PDF)
ISBN 978-82 (HTML)
Hvis et dokument utgis elektronisk i tillegg til en trykt utgave, og utgiver ønsker å bruke ISBN bare på den trykte utgaven, bør man angi det slik i alle versjonene:
ISBN 978-82 (trykt)
Da kommer det tydelig fram at det er den trykte utgaven som har et ISBN.
Publikasjoner med feil ISBN
Et ISBN kan være feil fordi det er brukt feil, for eksempel ved at ulike utgaver har fått samme ISBN, eller det kan være feil konstruert eller feilskrevet.
Når Nasjonalbiblioteket mottar en publikasjon med feil ISBN, tar ISBN Norge kontakt med utgiveren.
Hvis utgiveren er tildelt en serie med ISBN, ber vi utgiveren gi oss riktig ISBN. Det er viktig at numrene blir rettet opp for å sikre best mulig gjenfinning av publikasjonene.
Hvis ISBN Norge oppbevarer utgiverens ISBN, eller utgiveren er tildelt et enkeltnummer, tildeler vi et nytt ISBN og gir utgiver beskjed.
Utgiveren behøver ikke å rette nummeret i selve boka. Det riktige nummeret blir brukt ved registrering. For bøker som blir solgt i bokhandel og har strekkode, vil det imidlertid være en fordel å lage ny strekkode bak på boka.
Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har fastsatt en internasjonal standard for ISBN, ISO 2108.
Et ISBN består av tretten siffer og innledes med bokstavene ISBN. Sifrene er oppdelt i fem grupper atskilt med bindestrek eller mellomrom.
Eksempel:
Den vet best hvor skoen trykker / Sidsel Tveiten. – Fagbokforlaget, 2007.
ISBN 978-82-450-0364-2
1. Prefiks (978)
2. Land- eller gruppenummer (eks.: 82 = Norge)
3. Utgiverbetegnelse (eks.: 450 = Fagbokforlaget)
4. Tittelnummer (0364)
5. Kontrollsiffer (2)
(Prefiks + Landnummer + Utgiverbetegnelse = Forlagsnummer)
En norsk utgiverbetegnelse kan ha fra 2 til 6 siffer, og derfor kan antall siffer i tittelnummeret variere fra 1 til 5 siffer. I Norge har vi følgende spenn med utgiverbetegnelser:
00–19
200–689
7000–8999
90000–98999
990000–999999
690000–699999
Fram til 1.1.2007 bestod ISBN-et av 10 siffer, det hadde ikke prefikset 978, og kontrollsifferet var et annet. Et ISBN med 10 siffer kan konverteres til et ISBN med 13 siffer. Det får da 978 som prefiks og nytt kontrollsiffer.
- Hvis forlaget har en nummerserie med 10 siffer fra før, kan det selv konvertere ved hjelp av konverteringsverktøyet som finnes her: omregningstabell. Dette konverterer ett og ett nummer.
- ISBN Norge kan konvertere hele ISBN-lister for forlagene.
Et ISBN med 978 som prefiks vil alltid motsvare et «gammelt» 10-sifret ISBN, men kontrollsifferet vil vanligvis være forskjellig.
ISBN danner grunnlaget for merking av bøker med GTIN/EAN-strekkoder.
Strekkodesystemet GTIN/EAN har blitt utviklet for å lage en standard for varehåndtering i handelen. Mer informasjon finnes på GS1 Norway.
Strekkodenummeret for bøker er identisk med ISBN-nummeret. ISBN-et omdannes til en grafisk strekkode. Strekkodesymbolet som skal benyttes, heter EAN-13. Trykkeriene tar seg som regel av strekkodemerkingen for utgiverne, ellers kan original til strekkoder (filmmaster) skaffes fra strekkodeleverandører. Kontakt GS1 Norway for nærmere opplysninger.
GS1 Norway kan også lage strekkoder til kunder som har fått ISBN, og som ikke kan lage strekkoder selv: GS1 Norway Strekkodeverksted.
Hvis strekkode blir benyttet, skal følgende være med i denne rekkefølgen:
- ISBN i vanlig lesbar form
- EAN-koden som strekkode
- GTIN-koden i vanlig lesbar form.
For strekkoder til produkter som ikke skal ha ISBN (f.eks. spill, kalendere og spillefilmer), ta kontakt med GS1 Norway.
Allment tilgjengelige publikasjoner som utgis i Norge, kommer inn under pliktavleveringsloven og skal avleveres til Nasjonalbiblioteket. Les mer om avleveringsplikten her: www.pliktavlevering.no